Dyptrykk
Dyptrykk er en trykk teknikk innen
grafikk og grafisk industriell produksjon.
Motivet
etses eller påføres platen
mekanisk. Dette
skjer ved hjelp av
syrer, andre
kjemikalier eller mekaniske redskap. Trykkfargen
blir smurt ned i platen og ligger nede i platens fordypninger (graveringen),
mens platens høyeste parti er tørket av (uten farge).
Dyptrykk
først ble «funnet opp» i middelalderen. Slutten av det 13. århundre regnes som
grafikkens begynnelse i
Europa. I
Kina finnes det
høytrykk fra flere hundre år før Kristi fødsel.
Trykkplaten
lages av vanligvis av
sink eller
kobber. Men et hvilket som helst materiale
kan i grunn brukes. I
collografi brukes gjerne papir.
Det er en
hel rekke ulike måter å bearbeide platene på.
Radering
Motivet formes
direkte i platen ved at det risses inn med en stikkel eller stålnål (kobberstikk og kaldnålsradering)
eller så lages fordypningene ved hjelp av etsende væske (etsning).
Her er de vanligste teknikkene. De ulike teknikkene kan kombineres på en og
samme trykkplate.
Før etsning må
platen forberedes, klargjøres.
·
Motivet legges på som hardgrunn, mykgrunn,
sukkerakvatint, akvatint eller i en kombinasjon av disse.
·
Platens kanter og bakside må tildekkes så den ikke
blir skadd i etseprosessen. Flytende sprittusj er den tradisjonelle måten. Men
den er litt vanskelig å få av (rødsprit). Alternativt kan baksiden dekkes med
brun pakketape, eller asfaltlakk.
Innfarging av platen
Trykksverten skal
være seig, ikke for mye og ikke for lite. For å justere dette tilsettes
litt olje,
pass på så det ikke blir for mye. Trykksverten blir smidigere når den senere
kommer på varmeplaten. Det finnes litt forskjellige oljer med ulike egenskaper.
Trykksverten
klines godt ned i etsegropene i platen og slåes av, det vil si,
tørkes bort. Fordi trykksverten er svært seig, vil alltid noe bli igjen i
etsegropene på platen. Fordi trykksverten virkelig er svært seig er det vanlig
å varme platen opp litt når den slås av. Til det brukes en
varmeplate eller takke. Når trykksverten er litt varm er den smidigere og
enklere å slå av. Dersom den varme trykkplaten, trykkes mens det
ennå er litt varme, vil det være en fordel, da mer av trykksverten overføres
til papiret (en bedre trykk-teknisk kvalitet).
Platen må settes
inn med ny farge og «slås av» for hvert eneste trykk som skal lages.
Papiret
Papiret det
trykkes på bør være litt tykt og porøst, det vil si med lite lim. Papiret
legges i vannbad for å fuktes før trykkingen. Hele papiret bør ligge en tid i
vann, det tas opp og legges mellom avispapir eller noe lignende, slik at det
ikke er noe overflødig vann på papiret. Mot lyset skal overflaten være matt og
ikke (glinsende) bløt. Dette for at papiret skal være mer smidig og ikke få
rifter.
Dyptrykkspressen
Den ferdig
innfargede trykkplaten, legges på trykkebordet, på et rent ark. Dette for at
urenheter (farge) på trykkebordet ikke skal smitte over på det fuktige
(følsomme) trykkpapiret. Det fuktede trykkpapiret legges på, forsiktig og
riktig (bent) plassert. Til sist legges en filt oppå, denne hjelper til med å
skikkelig presse papiret mot metallplaten slik at fargene hentes opp fra selv
de minste detaljer i motivet. Alt sveives eller føres gjennom en
dyptrykkspresse under ekstremt trykk. Papiret henter opp fargen fra
fordypningene i platen.
Dyptrykk benyttet
til industriell trykksaksproduksjon ble tidligere benyttet i Norge, sist
av Hjemmet
Mortensen. Til denne typen produksjon graveres det direkte
inn i sylinderen.
Det ferdige
trykket legges til tørk mellom rent papir, i en stakk. Det vil si i en stabel
under litt «lett trykk».
Min prosess gjennom dyptrykk
Først laget jeg
skisser av det jeg ville ha på julekortet mitt.
Deretter tegnet jeg det over på en papirplate. Så risset jeg det inn i denne
papirplaten med et verktøy som hadde spiss som en passer. (På dette bildet er
platen brukt til trykk)
Deretter tok vi
maling på platen og trykte det godt inn med en malerpensel og brukte fingrene
for å få det godt inn. Så fjernet vi malingen med avispapir og et tynnere stoffstykke,
så kun malingen ble igjen i rissene. Så fant vi et fuktig papir og trykket i
valsen.
Dette er et av resultatene jeg fikk med og uten ramme: