Høytrykk

Under høytrykk hører tresnitt, tregravyr og linosnitt. En dypestet metallplate kan også trykkes som høytrykk. Tresnitt har som tidligere nevnt en lengre historie i Østen enn i Europa. Men den meget høye kvaliteten som vi kjenner på japanske tresnitt ble først utviklet på 1700- tallet med et høydepunkt under Hokusai. I denne teknikken er det forskjell i høydenivå på trykkplaten som utnyttes. Når man med eget verktøy skjærer bort deler av bunnmaterialet og valser trykkfarge over det som står tilbake – det vil si, det høyeste nivået. Så trykker dette mot et stykke papir, vil avtrykket være høytrykk. Som oftest er dette bunnmateriale av tre, laminert tre eller linoleum. Før fotomekaniske trykkprosesser overtok billedoverføring til aviser, bøker og blad, ble illustrasjonene ofte laget i tresnitt, men i en spesiell form for tresnitt som vi kaller xylografi, trestikk eller tregravyr.

I motsetning til vanlig tresnitt, hvor langveden er skjære flaten, brukes endevedsplaten i xylografi. Bildet kan utarbeides med større presisjon og detaljrikdom, og kan trykkes i et nesten ubegrenset opplag. Verktøyet man bruker til vanlig tresnitt er som regel treskjærerverktøy, mens til xylografi bruker man gravørstikler. Høytrykk kan trykkes i trykkpresse, men det kan også gjøres for hånd med en spiseskje i stål eller med et falseben.

Min prosess

 

Jeg startet med å tegne skisser til linjene mine. Dette skulle forestille en åker.

Videre brukte vi en linoplate og utskjærings verktøy for å få resultatet over. Men før det brukte vi skissen, linoplaten og et tegnebrett for å få tegningen over på linoplaten. På bildet over er også himmelen skjært ut. Først trykket vi med himmel og senere skjæret vi ut himmelen.

Vi brukte en valse til å påføre maling på linoplaten. Deretter la vi platen på et ark og trykket det i valsen.